Hans Olav Djupvik

Vår kjære kullkamerat Hans Olav Djupvik døde 14. januar hjemme på gården i Fusa med de aller nærmeste rundt seg. Hans Olav var født 8. februar 1951 i Fusa kommune, i dag en del av Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke.

Vi begynte på Veterinærhøgskolen i Oslo høsten 1970, sammen med om lag 30 studenter fra hele landet. Vi ble kull 70.

Samfunnet var i stor endring, det var en brytningstid og det kom til å prege oss.

Ute i verden var det studentopprør, Vietnam-krigen og månelanding. Her hjemme var det EF-kamp, kvinnefrigjøring og miljø på dagsorden. Søkelyset ble satt på matmangel i verden, og vi fikk en ny landbruks- og distriktspolitikk.

Vi følte at veterinærstudiet var framtidsrettet og at vi skulle bli viktige aktører i norsk matproduksjon over hele landet, med preventiv veterinærmedisin som ledetråd. Mange var engasjerte i politikk, så også Hans Olav. Det var sterke meninger på kullet, særlig i forkant av EF-avstemningen i 1972. Hans Olav var kunnskapsrik og med sitt lune og blide vesen var han overbevisende i sin argumentasjon og ble lyttet til.

Han var en av flere på kullet som kom fra gård og blant de eksklusive med odelsrett.

Hans Olav framhevet ofte Fusa som et av de vakreste stedene i landet, det var ingen tvil om hvor han skulle reise etter endt studie. Han gikk da også under navnet Fusa i studietiden.

For mange var det langt å reise hjem i helgene. Det ble derfor utviklet et sterkt sosialt samhold på kullet. Om du var vestlending, døl, trønder eller fra bynære strøk på Østlandet spilte liten rolle, også tysklandsstudentene som dukket opp i 72 fant seg godt til rette.

Studenthytta på Krokskogen ble en viktig møteplass. Hans Olav gjorde seg særlig bemerket i grenen fuglelokk med sterk innlevelse av orrhanens spill og kurtise.

Med sitt gode humør og inkluderende vesen ble han en god medspiller for alle på kullet.

Da Kull 70 stilte eget fotballag, tok Hans Olav plass i forsvarsrekka - det gikk som regel godt.

I tillegg var det et veletablert festmiljø på Veterinærhøgskolen med dans og inviterte jenter fra andre studiesteder. Hans Olav fant tidlig sin Elisabeth fra Lambertseter i Oslo.

I 1976 reiste familien Djupvik til Fusa, der jobb som kommuneveterinær ventet. Hans Olav var nok litt usikker på om Elisabeth ville trives på Vestlandet for i et innlegg i kullavisa skriver han: Trass i dystre spådommar har Elisabeth enno forblitt ved min side her borte på svartaste indremisjonslandet, og det synes me begge er ganske bra gjort.

Samtidig som Hans Olav og Elisabeth flyttet til Eikelandsosen, flyttet Torunn og jeg til Hyllestad i Ytre Sogn hvor vi bodde i seks år. Vi kunne derfor møtes privat og i Vestenfjeldske veterinærforening til fest og alvor. Det var en fin tid.

Fiskeoppdrett var ei næring i vekst på denne tida. Hans Olav begynte tidlig å interessere seg for fiskesykdommer. Han tok videreutdanning i faget og arbeidet en kort periode ved veterinærlaboratoriet i Bergen. I 1983 ble han distriktsveterinær i Fusa med ansvar for bekjempelse av smittsomme sykdommer og dyrevelferd, med hovedvekt på fisk. Under pionertiden i oppdrettsnæringen var Hans Olav en av de fremste veterinærene på dette fagfeltet. Han bidro flere ganger til sjukdomsoppklaring og kontroll når nye utfordringer dukket opp.

Hans Olav begynte i Mattilsynet 2004, men det opplevde han som et tilbakesteg.

Det ble for lite kontakt med det praktiske arbeidet og som ren byråkrat likte han seg dårlig.

Han følte ofte at regelverket kunne virke mot sin hensikt og han gikk derfor tidlig av med pensjon.

Imidlertid kunne han som kårkall og bestefar ta del i arbeidet på gården, og høste fra naturen omkring, det ble mer tid til fiske på fjorden og jakt i utmarka.

Kullavisa ble etablert allerede i 1976, da vi var nyutdannet, og har kommet ut hvert år siden. Her blir vi oppdatert om familie, yrke og hverdagstankene til den enkelte. Slik har kull 70 opprettholdt det gode vennskapet og blitt en sammensveiset gjeng. Hans Olav og Elisabeth har vært gode bidragsytere i alle år. De har vært flinke til å oppsøke kullinger på sine feriereiser, og mange av oss har hatt gleden av den store gjestfriheten i Juvikjo.

Vi fikk besøk av Hans Olav og Elisabeth i Lærdal i 2020 med campingvogn og godt humør. Da var Hans Olav nyoperert og optimistisk, og inviterte oss til cider-tur i Hardanger. Dessverre ble det ikke slik. Før kullsamlingen på Røros sist høst, fikk vi beskjed om at Hans Olav og Elisabeth måtte melde avbud på grunn av tilstanden til Hans Olav. Han sendte meg en melding der han skriver: Kull 70 har vore ein viktig del av den ytre flokken til Elisabeth og meg. Alltid like fasinerande å sjå kor lett vi finn tonen når vi møtes.

Vi takker deg, Hans Olav, for et godt vennskap og at du var slik en god bidragsyter på kull 70. Våre tanker går til deg, Elisabeth, som må gå veien videre alene og på barna Jon, Eirik og Bjørn som har mistet en omsorgsfull far.

Vi lyser fred over Hans Olav sitt minne.

På vegne av Kull 70
Ragnar Hoen